Torsdag 30.juli, kl er 23.30. Madonna er ferdig med konserten. Jeg er sliten, men kunne holdt ut lengre for å få mer av Madonna. Hun var Knallgod, og jeg er som i en rosa boble. Enser ikke alt vannet, alt søplet og alle folka som i mørket trenger seg ut av Valle Hovin. Jeg synger fortsatt og rusler rolig og bestemt mot tbanen, arm i arm med min søster. Vi har likt denne dama i mange år, spesielt jeg. Jeg føler meg litt rusa, men har bare rent blod i årene. Om vi følte det trangt inne på konserten, er det ikke noe i forhold til den trengselen som er foran inngangen til tbanen. ER DET MULIG!!! ubehagelig trangt, men jeg fortsetter å synge, inni hodet mitt. Er uansett lykkelig, sjøl om det presses fra alle kanter. Endelig ute av køen, rusler ned til tbanen, den kjører oss til oslo s, vi kommer litt seint til å nå et tog, og må vente til kl 01.15 før neste tog til Lillestrøm. Kunne sikkert ha kjørt i stedet, men det er bare å vente. Jeg er sulten, men finner ikke noe jeg har lyst på. Jeg tenker kun på det jeg har fått oppleve, Mitt Største Idol Live i Oslo, Yeah! Det surrer mange sanger hodet mitt hele neste dag også. Leser mange gode anmeldelser av konserten. Og er forsatt like Happy for å ha fått oppleve konserten( og det rare Oslo-sommer-været). Glemt er alle regndråpene, alle timene med venting og all trengselen. Husker bare Madonna på scenen og jeg som så på, danset og sang sammen med henne. HEEEERLIIG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar