Cats, en opplevelse for katteelskere

Fredag ettermiddag. En etterlengtet bytur sammen med min storesøster. Vi tar toget til National, rusler i godværet den korte veien til Fridays.Vi skravler og spiser og hygger oss med en øl. Klokka tikker mot 19, vi betaler og går ut i solskinnet. Spenningen i kroppen øker. En skulle nesten tro det er julaften, men det er " bare" en musikk- og danseopplevelse som er i annmasj. CATS! Det sitrer i hele kroppen. Jeg lukker øynene et lite sekund, og husker følelsen som jeg hadde i kroppen på Brodway i 1997. Jeg skulle få oppleve CATS for første gang. STORT! Håper det blir like stort denne gangen, i alle fall nesten. Jeg gleder meg til å se Charlotte sprette katteaktig rundt på scenen. Tankene mine flyr tilbake til russerevyen på Eidsvoll i 1992, hvor vi i dansegruppa dro til Charlotte for å høre hvilke sanger vi skulle danse etter. Jeg husker hun satte på en LP med musikk fra Cats. Hun smilte, datt ned i sofaen og sa" hør på dette, hadde ikke dette vært kult?"  Vi ble enige om å gjøre det nummeret. Charlotte koreograferte en gjeng med WANNABES... til musikken om Makkentass/ Makavity. Jeg husker at det var vanskelig og gøy. Hva synes resten av russen, og hva med de andre tilskuerne? Gode minner for meg å ha i min ryggesekk. Hva med Charlotte? Hun hadde vel sine mål om å danse. Og gjett om hun har kommet langt! Bare gå og se CATS og følg Rupleteazers bevelgelser.. Humor, snert og teft. Jeg bruker alle de gode superlativene jeg kan. Om hele oppsetningen, alle på og utenfor scenen. Og sjølsagt Charlotte. Utrolig flott å se deg i kattekostyme på Chat Noir. Lykke til i alle de andre forestillingene.
Jeg må nok tilbake for å se det igjen. kanskje sammen min eldste datter.......
Mot slutten av forestillingen sang Grizabella "Minner". Tårene spratt frivillig ut fra øynene mine, såå utrolig sterkt! Trenger ikke Elaine Page i lille Norge når vi har Liv Eirin Francis! 

Takk for en sterk opplevelse.
Forestillingen endte i trampeklapp. Det var visst ikke bare jeg som synes dette var sterkt!
Tilbake på gaten utenfor Chat Noir, og på toget hjem, nynnet jeg på Jellicelsang for Jellicelkatt, Minner og på Macavity. Det var nesten like bra som å oppleve det på Brodway. Nesten. For det skal litt til å matche det da. For i pausen på Brodway, kunne de som ville gå opp på scenen og se utover salen.... DET var en deilig opplevelse for en som elsker Musicals!!  Minner for livet, gode opplevelser det er godt å tenke på når hverdagen inntar mesteparten av hjernekapasiteten.